• Utskrift

 

Gotland, som tidligere har vært dansk/norsk, ligger 90 km fra den svenske fastlandskysten og består foruten av Gotland også av Fårø, Karlsøarna, Gotska Sandøn og flere mindre øyer. Landskapet her har 42 000 registrerte fornminner, og området er også et eget län, kommune og bispedømme. Gotland, som før i tiden het Gutland, har fått sitt navn etter folkeslaget gutar som levde her i urgermansk tid.

Middelalderbyen Visby står på UNESCOs liste over Verdensarv. Visby er den eneste byen på Gotland og har 22 600 innbyggere. Om sommeren er de lave småhusene nesten helt dekket av et hav med roser, og i den sjarmerende byen sees høye tårn og spir og trange gater med spennende forretninger på rekke og rad. Berggrunnen på Gotland består for en stor del av kalkstein, og det næringsrike jordsmonnet og det milde havklimaet har ført til en unik natur der man finner flere vekster fra sørligere breddegrader. I tettstedet Slite er det et stort kalksteinsbrudd og en betydelig sementproduksjon som forsyner store deler av Europa med sement. På Gotland bor det i dag 57 000 innbyggere, men om sommeren blir øya besøkt av ikke mindre enn 800 000 turister. Jordbruk, lammeproduksjon og turisme er i dag hovednæringene på Gotland. Selv om havet omkranser øya er det få yrkesfiskere tilbake. Mange steder vokser det furuskog som er formet av vinden som alltid blåser over øya. Guiden kunne også fortelle at det lever 8-10 000 rådyr i skogen her, noe som jegerne setter stor pris på. Denne dagen besøkte vi først den gamle Bro kirke som før i tiden var rikt innredet med skulpturer og kunst av ulikt slag. Så kjørte vi de 5,3 milene til Fårøsund og tok fergen over til øya Fårø. På Fårø bor det bare 600 personer, og navnet på øya kommer av uttrykket «..de farendes øy..», slik som også tilfellet er med Færøyene. På Fårø besøkte vi det særegne naturreservatet Langhammars helt nord på øya. Det ble en spesiell og vakker naturopplevelse. Den lange, karrige og buktende rullesteinstranden med det klare og sterke lyset strakk seg så langt øyet kunne se. Noen steder lå det grupper av små og brunmalte fiskebuer, og helt mot øst reiste det seg noen merkelige steinformasjoner, eller raukare, høyt opp fra stranden. Det ble sagt at en stein liknet Charles de Gaulle, en annen var en bjørn og en tredje forestilte en dame med kurv. På tilbakeveien spiste vi lunsj ved et hyggelig vertshus, og vi besøkte Bergman-museet og graven til Ingmar Bergman og Ingrid Bergman von Rosen ved Fårø kirke. På Fårø fant Bergman ro og fred, og det vakre landskapet var kulisser for flere av hans filminnspillinger. Han ble så glad i Fårø at han bosatte seg på øya og levde sine siste år der. Da vi var tilbake på hovedøya besøkte vi Graute Gård der vi møtte Kjell og Jenny som bor der og driver lammegård. De har satset stort på lammeproduksjon, og de har mottatt flere priser for sine lammeskinn. På gården er det en butikk der de selger vakre lammeskinn og andre skinnprodukter som de tilvirker i systuen på gården.

Den neste dag arrangert guiden vår, Kattisa, en byvandring i Visby. Det regnet litt og en sur vind kom inn fra havet, men det var likevel mange som møtte opp. Vi gikk ned til den politiske arenaen i Almedalen der de svenske sosialdemokratene ennå holder sine folkemøter i juli. Rett ved siden av podiet var det satt opp et minnesmerke for å ære Olof Palme. Vi gikk så ned til havnen der pakkhusene fra middelalderen vitnet om Visbys storslagne historie som handelssted. Ned mot strandpromenaden ligger også Kruttårnet som er det eldste forsvarsbygget i Visby. Det er ingen som vet hvor langt tilbake byens historie går, men en teori er at den ble grunnlagt omkring år 900. På 1100-tallet var byen et viktig sete for Hansaene. Byens befolkning var da halvt tysk, og det var store motsetninger mellom by og land. Derfor er ringmuren betydelig tykkere mot land- enn mot havsiden. Visby og Gotland tilhørt så Danmark en periode før Visby i 1645, etter freden i Brømsebro,  ble en svensk by. I 1525 var det konflikt mellom Lübeck og Visby. Lübeckerne brente da ned alle byens kirker, unntatt den tyske, som nå er domkirke. I 1808, under den svensk-russiske krigen, ble Visby og resten av Gotland annektert av Russland, men Gotland var snart igjen på svenske hender. Visby er i dag administrasjonssenter for både Gotland kommune og Gotlands län i Sverige. Gotlands areal er på 3151,4 km².

Vi vandret så videre gjennom den gamle trehusbebyggelsen i Fiskargränd der rosebuskene slynget seg oppover veggene. Før vi begynte å gå tilbake avla vi et besøk i den vakre botaniske hagen i Visby. «De Badande Wännernas Botaniska trädgård» drar nytte av Gotlands milde klima og kan vise fram de mest eksotiske trær og vekster. På tilbakeveien besøkte vi den store og vakre domkirken Santa Maria. Vår vandring gikk videre gjennom Visbys smale og svingete gater og grender, forbi kirkeruiner og staselige bolighus til vi ender opp ved Donnersplats.

På ettermiddagen pyntet vi oss og gikk til «Vårdklockans kyrka» i Visby der vi skulle ha konsert. Det ble en vakker og stemningsfull konsert med både svenske og norske sanger, og det var ekstra hyggelig at mange mennesker fra gaten utenfor kom og hørte på oss. Vi fikk ekstra stor applaus for vår framføring av de velkjente svenske sangene; Nocturn, Solen glimmar og Ut i vår hage. Men kan hende ga vi ennå litt ekstra da vi sang de kjære norske sangene; Bruremarsj fra Gudbrandsdalen, Midnattsolen og Når fjordene blaaner. Til sist måtte vi framføre et ekstranummer og da tro vi til med glansnummeret vårt; Kjærringa med staven.

På hjemreisedagen var det noen som benyttet anledningen til å besøke den flotte botaniske hagen og de koselige handlegatene i gamlebyen. Vår dyktige guide som også kunne fortelle muntre historier, fulgte oss på bussturen til flyplassen. Da vi skiltes ga vi henne en stor og hjertelig applaus. Hjemreisen vår var med Norwegian, og den gikk direkte og uten forsinkelser av noe slag.

For Grorud Mandskor

Helge Haakenstad